Tinghaugen

     Trøndelag var i vikingtid delt i 8 fylker; 4 uttrønderske og 4 inntrønderske. Hvert av disse hadde sitt eget ting, i tillegg møttes både de vestlige og de østlige fylkene til felles fire-fylkesting. Herfra kunne vanskelige saker, både straffesaker og private saker gå til hovedtinget, åtte-fylkestinget. Dette var et felles hovedting som også hadde lovgivende myndighet – opprinnelig et allsherjating, et allting for hærfolk og frie menn.

     Til et samlet tingsmøte høvde et rommelig sted sentralt i det store lovområdet. Midtveis i fjorden, med lett adkomst fra alle kanter, fant trønderne sitt faste tingsted – Frosta. Dette er Norges eldste lovforsamlingsplass fra ca. år 600 – ca. år 1500. Heretter ble det flyttet til Trondheim.

    Selve plassen der en mener Frostatinget i sin tid ble holdt markeres i dag med 13 steiner – en stor stein i midten og 12 mindre i ring rundt. Den store bautasteinen i midten ble reist av bygdefolk i 1914 med inskripsjonen

Til minne om gamle Frostating

på den ene siden, og kanskje de mest kjente orda fra Frostatingsloven på den andre siden:

At lògum skal land vårt byggja,

En eigi àt ulògum øyda,

Med lov skal landet vårt bygges,

Ikke med ulov ødelegges.

    Dette er nok de mest kjente orda fra Frostatingsloven.

  De 12 steinene rundt symboliserer de gamle 12 fylkene som møtte på det gamle Frostatinget. Kjettingen mellom steinene symboliserer samarbeid og samhold. På hver av steinene står det hvilket fylke steinen symboliserer, og hvor mange utsendinger fylket fikk møte med på det gamle Frostatinget.

   Snorre kaller trøndernes allting ”Frostating” første gang kong Håkon den Gode kom til tinget omkring år 940. Frostatingsloven ble trolig nedskrevet på 1100-tallet.

Tilbake