
Tautra generelt. Tautra er en 3,5 km lang og nesten helt flat øy i Trondheimsfjorden, utenfor nordvestspissen av Frosta. Inne på øya ligger et tjern, Måsdammen, og en brakkvannsdam, Sjødammen. Disse to
Hele
Tautra og Svaet er vernet som
naturreservater og fuglefredningsområder med ferdselforbud i
reservatene mellom 25.april og 15. juli.
Øya har som hekkeområde vært særlig viktig for ærfugl, hettemåke og fiskemåke. Tautra hadde før moloen over til øya Trøndelags største ærfuglkoloni. En finner fortsatt Norges største hettemåkekoloni og midt-Norges største fiskemåkekoloni på øya. Til sammen er 80 arter konstatert hekkende på Tautra heriblant karakterarter som gravand og nasjonalt sjeldne arter som sothøne, vannrikse, myrrikse, praktærfugl og skjeand og snadderand.
I trekktiden er området en viktig rasteplass, særlig for ender og vadefugler. Til sammen 211 fuglearter kjent observert på Tautra og Svaet. Tautra og Svaet er sentrale elementer i et nettverk av fjære- og gruntvannsområder i Trondheimsfjorden, med internasjonal betydning for trekkende sjø- og vannfugl. Den internasjonale betydningen for vannfugl kvalifiserte området som verneområde i 1984 og deretter som RAMSAR område pr 1985 (RAMSAR-konvensjonen er en overnasjonal traktat som er med på å skape strukturen i nasjonal handling og internasjonalt samarbeid for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker og deres ressurser).
Svaet er
en av de viktigste myteplassene for andefugler i midt-Norge. Av mytende
arter dominerer ærfugl, sjøorre og svartand. Som
overvintringsplass er området også et av de
viktigste i
Trøndelag. Ærfugl, sjøorre, havelle og
stokkand er
tallrike. Mer spesielle arter som gulnebblom, toppdykker, horndykker og
gråstrupedykker er faste vintergjester.Tautrasvaet nord for brua.
En av svært få sikre og gode lokaliteter i Norge for observasjon av den arktiske gulnebblomen hele året unntatt midtsommeren. Alle våre lomarter og dykkerarter er regelmessige i området gjennom året hvorav flertallet er nasjonalt sjeldnefugler. Det sammen med et mangfold av andearter, måkearter og vadere.
Tautrasvaet sør for brua.
Et myteområde, overvintringsområde samt helårs beiteområde med internasjonal verdi for sjøfugl herav spesielt ender. Flere tusen ærfugl og hundrevis av sjøorre, havelle og en rekke andre ender, dykkere og lommer ligger i området gjennom året.
Tautra, fugletårnet.
Ligger innenfor store fjæreområder og en brakkvannsdam med utsyn over et av naturreservatene. Området er internasjonalt viktig spesielt vekt på trekktidene. I trekktidene huser området et mangfold av sjøfugl i store antall. Storparten av de norske andeartene og vadeartene er innom dette området i trekktidene.
Tautra, Måsdammen.
Huser Norges største hettemåkekoloni på omkring 2000 par. Ungekull av et tillat andearter og reir av en rekke sjeldne arter er funnet i/ved dammen heriblant skjeand, snadderand, myrrikse, vannrikse og sothøne.
Storleiret.
Marint gruntvannsområde hvor 0,2 km2 avdekkes ved lavvann. En viktig rasteplass for vadefugler, måker, ender og gjess hele året, men spesielt i trekktidene og i sommerhalvåret.
Mer
enn 130 fuglearter er kjent observert på storleiret med
maksimaltall på over 2000 sjøfugl av en rekke
arter til
sammen tid under vår- og høsttrekket. De mest
tallrike
artene under vårtrekket er ærfugl tjeld,
hettemåke og
fiskemåke med flere hundre av hvert art, under
høsttrekket
stokkand og grågås med opp til 1000 av hver.
Storleiret er et av flere element i et internasjonalt viktig nettverk av fjære- og gruntvannsområder i Trondheimsfjorden. Området er foreslått vernet som fuglefredningsområde.
Asklundvatnet.
Et høyproduktivt tjern med landsdelens tetteste bestand av en visuelt flott, men truet art som horndykker.